savn

Idag er det nøyaktig ett år siden du gikk bort, kjære bestefar.
At det allerede er ett år siden er nesten uvirkelig, minnes det som om det var igår.

Du hadde vært syk lenge, men sterk til siste slutt.
Humoren beholdt du, sammen med motet du hadde for å holde ut. Den siste vitsen du kom med, sa du 3-4 timer før du døde. Du var virkelig spesiell.
Vi var samlet der nesten alle sammen. Meg, mamma, knut, elin, birger, roy andrè og mormor.
Jeg hadde sittet vakt på sykehuset den natten, som så mange netter tidligere.
Det var mamma sin tur å ta over. jeg skulle opp i leiligheta å få dusja og stelt meg, før jeg på nytt den kvelden skulle komme ned å sitte vakt.
Eller, vakt blir litt feil å bruke. Vi satt ikke vakt, vi bare tilbragte tid med deg, og selv om du var sliten og syk, og ofte hadde problemer med å kommunisere de siste dagene, så var det bestandig like koselig.
knut hadde akkurat begynt å kjøre opp mot leiligheta med meg, da mamma ringte og sa at vi måtte skynde oss å snu.
Vi var samlet rundt deg alle sammen, bestefar, idet pulsen begynte å forsvinne.
Vi holdt med deg til siste slutt her på jord, og lar deg leve videre i minnene vi bærer med oss.
Jeg satt i stolen ved siden av sykehussenga etter at alle sammen hadde gått ut for å få trekt frisk luft etter den følelsesmessige påkjenningen.
Jeg husker at jeg holdt deg i hånden, ga deg klem, og gråt den neste halvtimen jeg fikk alene med deg.
du var fortsatt varm, og jeg nektet å tro at du nå hadde forlatt oss.
den neste uka var jeg utrøstelig. og det er fortsatt like tungt å skulle tenke på at du ikke er her, og aldri mer kommer til å være her.

Har så utrolig mange fine minner fra tiden med deg.
-hvordan du kom kjørende hele veien til sandneset, bare for å fyre opp i ovnen for meg, når jeg var hjemme alene og syk.
-alle fisketurene, og den gangen jeg var lita, og du knøt 8 fisk på snøret mitt og gjorde meg til den stolteste lille fiskerfrøkna i nordland
-fellturene, hytteturene
-Da vi var "hjemme alene" en hel uke, og spiste vafler til frokost hver morgen.
-hvordan du hele tiden passet på at jeg hadde det bra
-Den fantastiske humoren din, alle fleipene, og utrykket du hadde i øynene idet du skulle til å le.

er så utrolig mye, og alle minnene er like fine, store som små.

nei, det er tungt, og ufattelig at du ikke lenger er blandt oss. men Jeg er sikker på at du følger med på ett eller annet vis, hvor du nå enn er.

Ubeskrivelig glad i deg bestefar, takk for de 18 fine årene vi fikk sammen
<3


Bestefar
du kunne vinne sollys ut av regn,
og trosse hvert et negative tegn.
Din latter, fleip, rettskafne godhet, visdom bak hvert ord,
Du var vår største styrke, den vi trengte her på jord.
du gav oss alt det beste i deg selv,
og minnet tar vi med oss, om vi nå må si farvel. <3