idyll

Nå sitter jeg med 'Miriam Stockley - Perfect day' surrende i bakgrunnen, og mimrer sånn smått tilbake til den gang da barne-tv faktisk hadde en betydning.
De fleste født rundt begynnelsen på 90-tallet husker nok barne-tv serien 'the world of Peter Rabbit and friends' Den animerte serien, basert på Beatrix Potters fantastiske bøker.
Hver episode startet med en kvinne som som satt og malte ute i naturen, sammen med hunden sin. Rundt henne svermer det av dyr, Rever, padder, fugler osv.
Plutselig høljer regnet ned, hun pakker hurtig sammen sakene sine og vender nesen hjemover.
På turen hjem passerer hun en gjeng med barn som også har vendt nesen hjemover etter å ha vært ut og lekt.
Når hun endelig kommer frem, lukker hun seg inn porten i gjerdet rundt huset. Hun husjer unna noen gjess (En av dem; Jemina Puddle-Duck som det også finnes en historie om.
Når hun endelig kommer seg inn, setter hun seg ved skrivebordet, hvor kaninen hennes Petter venter. Etter at kaninen trekker frem papir og en fyllepenn, setter hun seg ned for å skrive.
Kvinnen forestiller Beatrix Potter, og hele tiden spilles 'Miriam Stockley - Perfect day' i bakgrunnen...
Her begynner den animerte delen av serien, som er like koselig hver gang.

Sammen med andre fantastiske glemte klassikere som 'Flukta frå dyreskogen', er dette serier jeg bestandig kommer til og minnes, og sansynligvis lete frem når jeg selv får barn.

Kan ikke si annet enn at Norge virkelig skuffer med dagens barne-tv.
Hvor ble det av alt styret om hva som var og ikke var pedagogisk rett. Var det ikke her det, for ikke lenge siden, nærmest brøt ut hysteri angående hva som var rett og ikke rett for barna å se, høre, gjøre, spise osv.
Hvorfor blir da de fantastiske seriene som lærer barna om samhold, natur, vennskap og idyll erstattet med voksne mennesker som dummer seg ut, skriker og skråler og hopper opp og ned på skjermen. Barn lærer nye sanger og melodier uten mening, som aldri kommer til å ha noen spesiell betydning. istedenor de gamle kjente melodiene og tekstene som virkelig appelerer til barn i den alderen.

Jeg er skuffet, og samtidig utrolig takknemmelig for at jeg var barne-tv barn på 90-tallet:)