inspirasjon til ettertanke

Det er nå nesten 2 år siden jeg første gang oppdaget dagboken som skulle bli min grunn til å ikke slette profilen min på nettby, jeg snublet over profilen da jeg snokte i mine venners vennelister.
fast profilsnoker som jeg er holder det ikke å kaste et raskt blikk over selve forsiden for deretter å trykke meg ut igjen. Neida. Jeg trykker meg hitetter og ditetter, nysgjerrig på om det overhodet finnes en eller annen fornuftig person, med en profil som faktisk kan gjøre en forskjell. Ikke store forskjeller, jeg snakker ikke om livreddende nettbyprofiler som kan forhindre krig eller bevise guds eksistens. neida, så avansert er jeg ikke. Bare jeg finner èn profil som kan få meg til å tenke, som kan vise at nettby faktisk inneholder ett par personer med litt innhold i toppetasjen. og gjett hva folkens, den eksiterer. ved rene tilfeldigheter snublet jeg over profilen som hindret meg i å slette nettby den dagen. Tjude. Ei jente som alle oss andre. ung, forelsket, med planer. ut fra de få dagbokinnleggene jeg skumleste der, visste jeg at dette var ei jente med stål i nesa, som virkelig klarte å sette ord på det vi resten har litt mer problemer med. Nemlig noe så enkelt som det vi møter til daglig. Denne dagboken var så humoristisk og ekte at jeg var hektet allerede ved de 4-5 første linjene. Den var faktisk så avhengighetsskapende at jeg trykket meg helt tilbake til hennes første dagbokinnlegg og leste hver eneste linje, hvert eneste ord i dagboken. Det er nå snart 2 år siden, og jeg er fortsatt like hektet. På en måte skummelt. jeg vet aldeles ikke hvordan jeg hadde reagert om jeg oppdaget at en eller annen fremmed person en annan plass i landet hadde vært totalt oppslukt i å lese absolutt alt som hadde angått meg og mitt liv. men slik er det altså, trude`s liv og måte å få plassert sine erfaringer og meninger i en dagbok ved hjelp av ord inspirerer meg. rett og slett. om vi ser bort fra det faktum at hun i ung alder fant sin prins og endte opp som tvillingmor så er hun i bunn og grunn ikke så forskjellig fra oss. kjenner meg igjen i flere av situasjonene hun skriver om, men jeg tenker bare ikke over det der og da, og jeg er langt ifra kreativ nok til å klare å beskrive dem med ord.
joda, jeg kan å skrive dagbok, for all del.."kjære dagbok. Idag sto jeg opp, sola skinte og bla bla bla" men hvem gidder egentlig å lese side opp og side ned om hva jeg bedriver dagene mine med. det er vel derfor denne bloggen også igrunn skulle fylles med innlegg i det skjulte. Jeg skriver for min egen del, for å senere kunne huske hva som fylte min hverdag som 18 åring. for å selv kunne minnes de små øyeblikkene som faktisk spiller en rolle, uansett hvor meningsløse de virker der og da.
Men når jeg nå ikveld atter en gang trykket meg inn på http://vaskekost.blogg.no/ (trudes blogg) oppdaget jeg noe jeg ikke har tenkt over før. jeg blogger for harde livet, skriver ting som kanskje senere en vakker dag, kan spille en rolle (for meg selv) men jeg har ikke skrevet en eneste linje om meningene mine, om hva jeg synes om de små tingene i hverdagen, jeg skriver det som hver en person som kjenner meg kan skrive, alle som tilbringer en hel dag med meg kan skrive akkurat det samme som jeg deler med dere her i bloggen. men hva sier det om meg? eier jeg absolutt ingen meninger?
trude har evnen til å oppdage de små ting, som betyr noe, og sette ord på meningene sine. Hun har det lille ekstra, som får det hun skriver til å bli verdt å lese. det som får deg til å tenke selv, det som får deg til å sammenligne meninger og erfaringer.
Samtidig som hun skriver på en humoristisk, sarkastisk, intens og lærerik måte.
Hun har en rett og slett fengende måte å skrive på.
og jeg ber, ber om at jeg, som trude, en vakker dag også får den evnen til å legge merke til det store i de små øyeblikkene.

betydningsfulle vesener

Takket være mangel på kreativitet når det gjelder hva jeg kan skrive inn i denne bloggen min for å få skrevet ofte, setter jeg meg nå ned og gir en liten oppdatering av hvem som igrunn betyr mest for meg.

PIPEN<3


Min nydelige pus på 10 år og 7,5 kg.
Jeg fikk pipen i en periode på barneskolen hvor jeg ble mobbet. Det er ikke bare bare for en 7-åring å gå rundt å tro at ingen bryr seg. så etter litt om og men, masse mas og en god porsjon smisking, sa mamma ja.
Jeg hadde fått tilbud fra ei jente som gikk en del klasser over meg om at jeg kunne få en kattunge av dem.
Hver dag etter jeg fikk ja fra mamma dro jeg oppover til dem jeg skulle få kattunge av. Jeg besøkte mora til Pipen hver dag, helt til hun fikk kattungene.
Da var det bare å velge å vrake. Det var to katter valget sto mellom. En hvit og svart, langhåret, nydelig kattefrøken. Eller en hvit og svart, trill rund, tvekjønnet pus (som da er pipen). Jeg bestemte meg da pipen først trampet rett oppi vannskåla for deretter å skalle i pappeska.
Jeg fortsatte å komme oppover hver dag helt til jeg fikk lov å ta med meg pipen hjem. Da var det på tide å bestemme navn. og siden han bare pep hele tiden, og aldri fikk til å mjaue ordentlig (noe han enda ikke får til) falt navnevalget på Pipen.
Pipen har blitt som en av familien, ikke bare et husdyr som er ok og kose litt med når man føler for det.
Hver kveld ligger han i armkroken min, med teppe over seg og med hodet på puta. og slik ligger han helt til vi begge står opp dagen etterpå.
Han er også en meget sjalu pus, så han er alltid den som blir prioritert fremfor alle andre.
Han er fortsatt like klønete som han var den dagen jeg skulle velge han. Tramper i alt han ikke skal trampe i, skaller i stoler, vegger og dører.
Har hatt han over halvparten av livet mitt nå, så Pipen er en av dem som betyr mest for meg. Snedig og ha han å "prate" med. får bestandig de svarene man selv vil ha. hehe
<3

MAMMA<3


Mamma betyr jo selvsagt mye for meg. Selv om vi krangler så busta fyker innimellom. Vi er begge to like egen og sta, vi begge mener bestandig det er vi som har rett. Hun spiller med kortet "jeg-er-din-mor" og jeg spiller med kortet "jeg-er-18-og-bestemmer-selv".
Men uansett er vi som bestevenninner til tider. Vi fleiper og spøker, snakker og ler sammen. Vi har våre spontane øyeblikk hvor vi plutselig hiver oss i bilen og drar på kino, ut for å spise middag, eller faktisk hiver oss nordåver ei helg, bare fordi en av oss snakket om hvor koselig det kunne ha vært.
Mamma har igrunn stilt opp igjennom det meste. Selv om hun ikke altid har vært enig i mine valg, så har hun til slutt alltid latt meg gjøre mine egne feil, og lære av dem selv. Hun har efart at det ikke nytter å la meg erfare av andre sine feil.
Kan snakke med det meste om henne. Men visse ting holdes selvsagt utenfor samtalen.
Kunne igrunn skrevet en hel bok om henne, forholdet mellom oss og opplevelser vi har hatt sammen, men nå skal det liksom også være plass til å skrive om andre her også^^,

EMMA<3


Emma er min deltids samboer. så ofte som vi har muligheten til det så bor hun hjemme hos meg.
Vi har opplevd det meste sammen selv om vi bare har kjent hverandre siden begynnelsen av videregående.
Da jeg først så Emma, trodde jeg at hun var sånn type bærte-bærte. Her kom jeg valsende inn på videregående med svarte klær, svart hår og piggarmbånd. Mens hun kom trippende på høyhælte sko, med blondt hår, hvite klær og blondehansker.
Jeg la først merke til henne da jeg så at en som jeg mildt sagt ikke klarer trynet på, for og gikk rundt sammen med henne hele tiden. Det begynte å danse rundt rykter om at de to hadde no på gang og jeg bestemte meg for at -bærte eller ikke bærte, den jenta må reddes.
Så en dag satt jeg på røykehjørnet utenfor mediabygget på skolen jeg gikk på. Emma kom trippende og satt seg på benken rett ovenfor meg og spurte om lighter. Det var nå eller aldri. Sjenert som jeg var fant jeg ut at jeg måtte benytte sjangsen. så jeg spurte henne rett ut "har du og **** noe på gang?!" Da lo hun og forsikret meg om at de bare pratet sammen. Det resulterte i at vi ble sittende og diskutere mindre positive ting om vedkommende. Og da var det gjort. Fra og med den dagen hang vi sammen som erteris. Der Emma var, var jeg. Og der jeg var, var emma.
Vi har opplevd utrolig mye sammen.
-vi har bodd sammen, først hos emma, så hos meg.
-Vi går bestandig til tannlegen sammen.
-Vi har vært med i HVU ett par ganger sammen
-Vi har gått på skole sammen.
-(ja vi har vel også skulket sammen)
-Vi har samme utrolig dårlige humor
-Vi har sammen produsert telefonregninger på sikker flere tusen kroner.
-Vi har festet sammen utallige ganger
-Vi har mistet venner sammen
-Vi har kommet oss gjennom en stor sorg sammen
-Vi har køddet med folk på nettet sammen
-Vi har laget middag sammen
-Vi har gått laang tur sammen (ca fra Egge til Asphaugen)
-Vi har havnet i bråk sammen. (jeg lager trøbbel, og emma tar seg av basketaket)
-Vi har kranglet sammen. (men bare små ubetydelige krangler som vi ler av etterpå)
-Vi har gjort narr av andre folk sammen (A)
-Vi har tatt tatovering sammen.
-Vi har vært på hotelltur i mosjøen sammen.
Er så mange små ubetydelige ting som betyr så utrolig mye. Det er så mye mer vi har gjort, og alt er like spesielt, omså på en veldig rar måte. å mye mer skal det bli også.
Det mest unike med vennskapet vårt er at vi egentlig var det stikk motsatte av hverandre, men ikke nå lenger, for nå har vi "grodd" sammen, så nå er vi just the same, two as one.
Utrolig glad i denne lille skapningen. (som nå skal bli mor =D)
<3

MARWA<3


Marwa er en utrolig liten herlig skapning som jeg har kjent siden 3-4 klassen i Follafoss. I begynnelsen må jeg innrømme at jeg ikke tålte trynet på henne. Vi var en jentegjeng som bestandig holdt sammen,som hadde en helt grei avtale om at ingen nykomlinger fikk bli "medlem" av gjengen vår med mindre vi alle var enige om det. Så kom Marwa valsende og vips, så var alle hos henne på overnattingsparty, mens jeg satt alene hjemme og stirret i veggen. Men sakte men sikkert skjønte jeg at dette var ei knall jente med mye futt i. Og jeg ble raskt glad i dette lille bøtteknottet.
Marwa har fungert som en lillesøster for meg fra da av. Hun har til og med vært med oss nordåver og feiret jul sammen med oss. Hun har blitt tatt imot av resten av familien som min litt energiske lillesøster. Og slik kommer det nok fortsatt til å være. Marwa er som en del av familien. Skal vi nordåver og feire påske, er marwa en fast del av bagasjen. Er igrunn det som er så snedig, uansett hvor full vi pakker bilen, så er marwa liten nok til å finne seg en plass i baksetet. haha.
Neida, jenta er så stor atte.
Har så utrolig mange minner med Marwa, men siden vi har kjent hverandre i såppass lang tid, vil listen bli for lang til å publiseres .
avslutter med å si at jeg er utrolig glad i dette lille bøllefrøet:)
<3

KIM<3


Kim er den bestebestebeste venn man kan ha. uten tvil. Han har vært en av dem som har stått meg nærmest siden 7 klassen eller noe sånt. Har alltid kunnet prate med han om alt, uansett hva det har gjeldt. Han er en av de få jeg stoler fullt ut på. Han har stilt opp uten å blunke uansett hva det har gjeldt. Han har tatt på seg skylden når jeg har rotet meg selv opp i trøbbel. Som da mamma ikke visste jeg drakk, og jeg stjal en six-pack med pils fra henne, og det ble oppdaget. den dag i dag er det fortsatt kim som har skylden for det. og som da jeg ble tatt i å smugrøyke, og kim åpenlyst røykte foran lærern han å, slik at jeg ikke måtte ta hele støyten alene.
Han har en helt utrolig personlighet som det ikke går an å ikke like.
Selv om mange muligens reagerer på hvilket førsteinntrykk han gir så kan jeg trygt si at hvis dem tar seg tiden til å bli kjent med hvem Kim egentlig er så kommer dem aldri til å andre seg. Her har man en venn for livet.
er utrolig gla for at jeg har fått lov å bli kjent med Kim.
Kjempeglad i<3

MAY<3


Kan begynne med hvordan jeg ble kjent med denne jenta her. Det var på Ole Ivars, 20 oktober 2006. jeg var der for å feire 16 års dagen min, og var vel en liten smule beruset. Så fikk jeg en flaske med champagne i bursdagsgave fra Kim. Denne flasken hadde jeg jeg ikke sjangs til å åpne selv, jeg strevde i en hel evighet, men til ingen nytte. Da møtte jeg den store redningen, nemlig May! Hun satt sammen med kim bak et husjhørne, og på 1-2-3 såå var champagneflaska plutselig åpnet.
I ettertid ble hun og Kim sammen, og til og med forlovet, så jeg begynte å treffe henne oftere og oftere. med tiden bli vi utrolig godt kjent, og vi kom kjempegodt overens.
Da det ble slutt mellom May og Kim hadde vi allerede bygd opp et så godt vennskap at vi fortsatte å bevare det, å aldri om jeg kommer til å angre på det!
Har kanskje ikke kjent henne så utrolig lenge, men vi har rukket å opplevd mye sammen på den korte stunden.
For eksempel bowling/biljard dag. Hvor vi lå mer under biljardbordet enn vi gikk rundt det og spilte på normalt vis. det var med andre ord mindre trygt for andre å oppholde seg i samme rommet som det vi var i.
Vi har vært på hyttetur sammen, hatt utallige latterkramper og den beste 17 mai feiringa jeg har opplevd på ett par år. Hvor vi satt ute på en gedigen benk i striregnet og sang for full hals og drakk vin, pizza på orion og is på bensinstasjon.
det er rett og slett ikke mulig og mislike denne jenta her. Hun har den mest sjarmerende latteren (på lik linje med emma selfølgelig), og en helt utrulig sjarmerende væremåte. man er aldri i dårlig humør når man er sammen med May, uansett hvor dårlig dag jeg har, hvor lei meg jeg er, eller sint for den del, så tar det ikke lange tiden sammen med May før smilet mitt kommer snikende tilbake igjen.
May har en evne til å få meg til å tenke positivt på det meste, og hun får frem den shanætt som jeg liker å være.
glad i deg snusk<3

OLE JOHNNY<3


Ole johnny er mitt kjære og forhatte søskenbarn. men vi har vokst opp sammen som søsken. Ole johnny er min egen lille bodyguard som passer på meg til alle døgnets tider. Han er en helt utrolig fantastisk skapning (de gangene vi ikke krangler selvfølgelig).. Ole johnny er mitt søskenbarn, min storebror, min bestevenn og bodyguard.. Han er også min vandrende vitsebok, for gud som jeg ler hver gang han åpner munnen sin. Dessuten har han søte øreflipper (som blir knallrøde om han skjemmes).
det har bestandig vært trygt så lenge man har hatt ole johnny rundt seg. han er som en egen invitasjon til fest, han introduserer meg for folk og jeg kan gjemme meg bak han om jeg ikke har bedre ting å ta meg til.
Han har stilt opp gjennom det meste. Men vi har jo selvsagt hatt våre krangler. Heldigvis er ingen av oss særlig langsinte. da vet jeg ærlig talt ikke hvor jeg skulle gjort av meg. Som emma sier. jeg er avhengig av ole johnny. hehe
gla i bodyguardn sin<3

SILJE<3


Silje er ei kanllsøt jente som også har kapret hjertet til Ole johnny. hun er da altså Ole Johnnys forlovede.
Jenta er utrolig livlig og med mye futt i. Aldri en festbrems, og som oftest med humøret på topp.
Hun er som tidligere nevnt ett friskt innspill til vår ellers litt smågale familie.
ble kjent med henne da vi skulle på pimp`n hoe fest på steinkjer. jeg dro til Follafoss for å ta bussen sammen med Ole johnny. Han hadde da besøk av silje som også skulle være med. og allerede før vi kom oss på bussen hadde vi begynt å komme godt overens, og med litt utvatnet blodprosent utover kvelden var det ingen sjenanse som hindret oss i å bli bedre kjent.
Hun går nå i paralellklassen min på steinkjer, noe jeg er veldig gla for. Skoledagen er ikke det samme uten henne.
gla i deg pia mi<3

MARION<3


Det kom som ett sjokk når jeg logget inn på nettby og fikk høre den tragiske nyheten.
Hvorfor du valgte å dra ifra oss får vi nok aldri vite.
Samme dagen som jeg fikk vite det, dro jeg og emma og besøkte moren din og stefaren din. de var kjempesnille og vi satt og snakket lenge. Vi fikk dra å besøke deg etterpå. Du var så pen der du lå, du var bestandig pen. Ventet bare på at du skulle åpne øynene, det så ut som om du bare sov.
det var utrolig tungt, men det var også utrolig fint å få se deg en siste gang.
det ble arrangert mange minnestunder for deg. I Paradisbukta, i Havfrueparken, på skolen, på Snåsa. Og jeg og Emma hadde vår egen lille minnestund på Sprova.
Kommer aldri til å glemme den tiden vi hadde sammen. jeg, du og emma, tre-kanten på Egge<3
Du var bestandig så snill og god, ga alt det beste av deg selv. Du gjorde alt for at andre skulle ha det godt. Du brukte så mye energi på resten, at du glemte deg selv jenta mi.
Du betød så mye for meg i tiden som var, og det vil du bestandig gjøre.
Tre-kanten kommer alltid til å bestå, enten du er i himmelen eller på jorda;*
Savner deg vennen<3

vet at det magnler noen, men der er bare grunnet mangel på bilder
-Shanætt

tv-slave

jeg er overlykkelig..rett og slett overlykkelig.
i julegave fikk jeg som tidligere nevnt sesong 1,2,3,4 og 5 av one tree hill.
jeg kunne hoppet i taket av glede over den gaven.
jeg ble totalt avhengig. men gjett hva, jeg satt klin intill skjermen gjennom hele sesong 1 og 2, så flere episoder i slengen, helt oppslukt. Sesong 2 avsluttes og jeg løper opp på rommet for å hente ned sesong 3, helt greit, jeg leter frem eska med et stort 3-tall på, og løper ned igjen. tar ut første cover av eska og åpner det, ivrig som en liten unge. og der fant jeg....INGENTING!
ett stk. rasende og fortvilet shanætt.
meen, idag.. IDAG kom cd`ene til sesong 3 i posten:D sendt som hurtigpost fra mosjøen.
og på nytt er jeg som limt inntill skjermen.
Gamlemor sloknet på sofaen og jeg benyttet da muligheten til å se 8 episoder på rappen. uten pauser. Nå har mamma våknet, og siden hun er like hektet på one tree hill som meg (nesten) så sitter jeg nå og repeterer gjennom de samme 8 episodene som jeg nettopp har sett, før jeg får se videre. four episodes to go.
jeg er i lykkeland. ferrero rocher og kaffe, røyk og one tree hill.
Må si jeg har blitt utrolig gla i den serien. å kunne leve seg inn i en helt annen verden, fokusere på andre, i stedet for å bli sittende og fundere over seg selv.
lærer mye, både om andre og seg selv. koslig må jeg si.

one tree hill quote:
For a minute the whole world can wait - let go of your yesterday.

meen, tilbake til tv`n folkens. (skulle bare vise at jeg FAKTISK kan være flink å blogge ofte når jeg bare vil ;)
me talast.
-shanætt

Gratulerer med dagen<3

Tenkte du aldri kjære mor,
den gang du ble gravid.
da ble vi lenket sammen, og du følte det ble liv.
i alle drømmer om meg, hvor du planla alt så vel
da du merket at jeg sparket , da du la deg hver en kveld.

Tenkte du aldri, kjære mor,
at kanskje jeg la planer og...
at jeg valgte helt på egenhånd, en mor å stole på.
en mor som luktet søtt og hadde silkemyke hender.
en hjelpsom, kjærlig skapning som kjærlighet meg sender

Tenkte du aldri,
da du planla å få meg.
at jeg lette blant mange og til slutt fant jeg deg.
og da jeg lå i dine armer, og du kikket ned på meg,
da var jeg kjempe lykkelig fordi
jeg valgte deg



6. februar, samedag å mammas bursdag (:
Idag kommer tante og mormor, det blir kake, kaffe og familiekos. Mamma begynner å bli stor. hele 37 år tenk.
Gratulere så mye med den første dagen i resten av ditt liv gamle frøken, Husk at tiden ikke venter på noen. Gårsdagen er historie. Morgendagen er et mysterium. Dagen i dag er en gave;)
Håper du får en finfin dag, superduper gla i mamman sin jeg fortenk!
<3

kjøretimer, grønne hus og småbarn

da begynner det på nytt å bli lenge siden siste innlegg, men får prøve å gi ett litt mer oppdaterende innlegg denne gangen da.

Jeg har da endeli kommet igang med kjøretimene. tar kjøretimene mine på bobbos biler i steinkjer, med barbro, norges tøffeste kjørelærer vi jeg påstå.
Mine ferdigheter bak rattet er nok enda ikke på topp, men både jeg og barbro har da i det minste fortsatt livet i behold.
Har hatt 3 doble kjøretimer til nå, neste kjøretime er på tirsdag. Da skal jeg ha en obligatorisk veiledningstime eller hva hun nå enn kalte det.
Har til nå trent på bremsing, høyresving, venstresving, bakkestart, giring, kjøring i boligfelt, lyskryss, krypkjøring og ha "bilen på heng". + noe annet småtterier. går vel forsåvidt bra, men sitter unasett med nervene i høygir så lenge jeg er plassert bak rattet.
Men må man, så må man. og det førerkortet er jeg fortsatt fast bestemt på å få så raskt som mulig.
Ole johnny har også begynt med kjøretimer nå, i grunn en god stund etter meg, men ligger uansett faktisk i teten, og jeg NEKTER å tape konkuransen om å få førerkortet først. hehe.
fjompen har allerede sneket seg til bykjøring, noe jeg knapt tør å tenke på enda. men vi får se.

Ellers har jeg nå blitt fadder for vesle Kian Andre, en aldeles nydelig liten krabat. Var i dåp sist helg, på Levanger. kjempefin gudstjeneste også, knallflink prest.. (ja, jeg hadde det FAKTISK gøy i kirka-.-)
var utdeling av kirkeboken til fireåringene også, fulgt av sang av Levanger barne gospel. utrolig søtt å se på.
etter kirken ble det masse god mat, trivelig snikksnakk med beate og Ken Erik, masse kos med Kian, og en del lek med Leah (Kian`s storesøster). Var utrolig koselig.
spesielt å endelig på treffe Beate igjen. virket som en hel evighet siden sist.

Emma, min forlovede, bestevenn og gullklomp har også endelig kommet seg tilbake til steinkjer, og går nå i parallellklassen min.
Ikke nok med det, men nå venter hun seg småtterier hun også:) 20 uker på vei og har termin 29 juni.. Blir kjempekos. en god porsjon barneskrik og bleiebytting og ett stk. stolt Emmamor.

Må vel også bruke et lite avsnitt på å forklare "grønne hus" som nevnt i tittelen.
joda, altså. Så har Shanætt et enormt behov for å få opp sine karakterer, etter en stor porsjon med latskap i forhold til skolearbeid den siste tiden.
Da vi fikk delt ut oppgaver på skolen valgte altså jeg, Eli og Elisabeth opggaven som het "det grønne huset". Et prosjekt hvor målet er å bygge opp et nytt "grønt" hus. Dette huset skal være selvforsynt med energi (ikke knyttet til strømnettet) og det skal være snergieffektivt (dvs. at det skal bruke lite energi). all energien som brukes skal lages lokalt i tilknytning til huset, og energien skal være fornybar. Huset skal ha tilgang til både elektrisitet og varme. Denne oppgaven har vi tenkt å løse ved å "bygge" huset.
ved hjelp av pappmache, god dose tålmodighet og våkennetter til helgen skal nok dette bli greit.

Jula er også ferdig. (Ja! jeg vet vi har kommet til februar, men på grunn av stort tidsrom mellom dette innlegget og det forrige bør jeg vel oppdatere litt om den også)
Vi dro nordover den 19. desember. Var utrolig godt å komme nordover igjen og bare koble helt av. uten stress og mas. bare meg og mamma, og pipen da selfølgelig.
vi var selv ute og valgte juletre, og deretter hentet vi det. vi pyntet og vasket, bakte småkaker og spilte spill. så tv, knasket godteri og lekte i snøen. Julaften ble utrolig avslappende og koselig. med tre nøtter til aksepott på tv, godteri på bordet, ferdigpyntet juletre med gaver under, og lukten av ribba i ovnen. alt var perfekt.
Vi tente lys for bestefar, og lyset brant i ett og et halvt døgn.
andre juledag var jeg i mosjøen med ida og festet. Var på kjelleren siden puls har blitt lagt ned. ble kjent med nye personer, ramlet i trappa, røyket opp en hel tobakkspakke og mistet minnebrikken for den kvelden. noe som igrunn kan være liksågreit. hehe.
ble litt festeing innimellom, men var for det meste på seljeli og slappet av og sullet med med selv, boblebad og dobbeltseng.
nyttårsaften var dro til mosjøen rundt 23.00, dro først oppom atle og hilste på gjengen der. deretter fikk vi skyss ned til byen. ble stående omringet av fyrverkei på alle kanter. var helt utrolig å se på.
var en utrolig fin jul, og hadde hele tiden følelsen av at bestefar fortsatt var der. så det ble ikke fullt så tungt som jeg hadde forventet

må også skriv inn en takk for helt utrolige julegaver.
- Rettetang som fungerer helt perfekt
- stereoanlegg meg usb tilgang for mp3
- sesong 1,2,3,4 og 5 av one tree hill
- og ellers nydelige smykker, gode parfymer og kremmer, bøker og andre gunstige ting.

rettetangen er mildt sagt godt brukt, og one tree hill serien står på så og si
stand-by.
stereoanlegget blir flittig brukt.
bøkene er ferdigleste og parfymene og kremmene er nesten tomme allerede.


bortsett fra dette er det ikke stort å oppdatere om. Har tenkt å roe ned med festingen nå da. Har begynt å tenke over hvor bortkastede kvelder det egentlig er å reke rundt i byen eller sitte i ein innrøykt leilighet som stinker øl og brennevin.
Kan ha det like morsomt morgen som kveld, med utvatnet blodprosent som edru, på byen som hjemme.

Har også bestemt meg for å søke på årsstudiet i psykologi i tromsø, som gir grunnlag for profesjonsstudiet i psykologi. Gjenstår bare å se om jeg kommer inn. Så til alle lesere (altså, meg) KRYSS FINGRENE.

Men nå må jeg desverre runde av å komme meg til sengs om jeg i det hele tatt skal ha sjangs til å komme meg opp imorgen.
skal prøve å få rablet ned noen ord senere, om ikke så alt for lenge.
Shalom og god natt folkens.