Eksamen..

Da satt man her igjen, Klokken er atm 15.05 og jeg har ventet i nøyaktig 2 timer og 5 minutter på å få komme inn til sensor og legge frem artikkelen jeg har skrevet. om ungdommer i trafikken vel og merke. for dere få, om det i det hele tatt er noen, som har lest denne bloggen skjønner dere sikkert at artikkelen ikke kan bli videre vellykket, men man gjør ett forsøk.
Møkkasensorer som blir forsinket og som skyver meg helt bakerst i køen av elever som venter. Idag har man absolutt ikke en superduper gla dag-.-
Om ikke det skulle være nok har hørselen på venstre øret nå forsvunnet helt. absolutt ingenting å høre, og man har fått en nærmest ulevelig smerte i venstre deln av hodet.. legebesøk i morgen. satser på å få hørselen tillbake etter å ha savnet den nå i ett års tid. men med min flaks er nok det for mye å be om å...
men ja, over til litt hyggeligere ting, i helga var jeg i Folla, og besøkte mitt kjære og forhatte søskenbarn ole johnny. Utrolig koselig og koble vekk fra Mosjøen for en helg, selv om man ikke husker så mye fra lørdagen..
Denne helgen må jeg nok sitte innestengt i campingvogna med mindre jeg blir dratt med på byen eller til Kalle.
Ida har en merkelig overtalelses evne som får meg med hvor som helst til alle døgnets merkeligste tider. Men det er vel greit det også.
Lesingen går da fremover den også har akkurat fullført bok nr. 6 i serien Raija av Bente Pedersen, da har man bare 34 bøker igjen..
ellers kjenner jeg meg egentlig ikke igjen for tiden, for kun ett par dager siden var alt på topp, humøret, været, alt, ned til hver minste lille smule. Nå har man plutselig begynt å bli spydig mot gode venner, fullt bevisst, og klar over at jeg ikke har noen som helst grunn... og etterpå presterer jeg faktisk og bli irritert når motparten blir irritert... huff, er det rart man blir forvirret?
Det har slått meg at jeg bruker denne bloggen nesten mer som en dagbok enn som en blogg, hva bryr det vel dere om jeg er irritert en dag, om jeg har lyst på strawberry daiquiry eller om jeg har vondt i øret.. og hvilken interesse skulle jeg ha for at vilt fremmede personer skal kunne gjøre ett par enkle klikk for så å lese om absolutt alt som angår meg.. Jeg regner med jeg lever i troen på at det kun er jeg selv som skal kunne ha nytte av denne bloggen, som nevnt tidligere, som tidsfordriv... og muligens lesestoff når man en gang i tiden har glemt det som har blitt skrevet.
Men da må man begynne og avslutte, på tide å gå inn til sensor nå, snart, om en liten stund, idag i alle fall......håper jeg
-shanætt
I