skolemodus

da var det på tide med et litt mer oppdaterende innlegg, etter en lang periode i taushet.
Jeg har nå flyttet tilbake til nord-Trøndelag. og går nå skole på Steinkjer.
Går almennfaglig påbygging i klasse C, en klasse som jeg stortrives i.
Vi har desidert den beste klassen på skolen, og noen av de mest fantastiske lærerne.
Mattekarakteren har steget opp fra 1-2 til 5 og jeg føler at jeg henger mye mere med nå enn før.
Det er kun to fag jeg gjerne kunne ha valgt bort, SK (sosialkunnskap) og Naturfag.
Sosialkunnskap er vel igrunn det mest interessante faget vi har, men gud for en fjern lærer. Vi er flere i klassen nå som har klaget, så sansynligvis bli han byttet ut med en som har ett litt mer fornuftig innhold i toppetasjen.

Om man ser bort fra skole, har ting blitt helt annerledes enn hva jeg så for meg ved å flytte tilbake til Steinkjer.
Og det drar ikke i den positive retningen.
Jeg har nå mistet kontakt med en av mine tidligere beste venner som har betydd urolig mye for meg. At en så gulle god person kunne vende om å bli så falsk å patetisk hadde jeg aldri trodd. Men det er vel slik det er. Folk forandrer seg, noen til det positive, andre til det negative. I dette tilfellet, sistnevnte.

Emma, min forlovede, bestevenn, og gullklomp bor i Drammen og er så å si umuli å få kontakt med, kun en samtale nå å da. Når vi ikke er på skole, eller hun er på jobb.
Å om sant skal sies var hun en av mine hovedgrunner for å flytte tilbake.

Kim min andre gullklomp å bestevenn å pratebuddy har totalt isolert seg fra omverden og har viet sit liv til PS.

Ole Johnny har fått seg kvinnz, og har andre tanker i hodet for tiden enn sitt lille ensomme søskenbarn. Men for å ha det sagt er Silje (dama hans) ei utroli jente med en helt fantastisk personlighet. Et friskt innspill i vår ellers litt smågale familie.

May og Marwa. mine to små bøtteknott holder til på Inderøya, noe som betyr at jeg ikke får treft dem heller nok for tiden.

Anne Grethe, bøllefrøet mitt vier helgene sine til Henrik, noe som igjen er eviglangt fra Follafoss.

nei, ting forandrer seg. Og her sitter jeg igjen og regner matte, blogger for harde livet, og samler tankene over på litt andre ting.
Nå skal jeg ikke overdrive så alt for mye, Jeg må være ærlig å si at de fleste har stilt opp utrolig mye for meg i det siste, noe jeg er evig takknemmelig for.
Selv om kontakten er mindre enn hva jeg hadde håpet på så holder jeg fortsatt fast på at jeg har blitt tildelt verdens beste venner, med hjerter av gull.
selv om ett fåtall i det siste har vist helt andre sider av seg selv, som ikke blir så godt motatt av meg.

da har vi oppsumemrt om skole og venner. det burde dekke det viktigste.
Kunne ha skrevet ett par ord om hva som ellers foregår i hverdagen, men med tanke på at det ikke er noe videre interessant, og bare inneholder fest, fyll og slit dropper vi det.
aye aye captain
-shanætt

Hvil i Fred<`3

Nå har det i det siste blitt mangel på innlegg i denne bloggen, men ikke uten grunn.
I siste innlegg forklarte jeg at bestefar sannsynligvis hadde kort tid igjen å leve, og som antatt gikk han bort ikke lenge etter.
29 Juni 08 måtte han gi opp kampen mot kreft, kols, hjerte og lungeproblemer.
Men sterk har han vært, ingen tvil om det, få ville klart å holde ut så lenge som det han gjorde, han hadde en viljestyrke som få, og var glad nok i livet til å nekte å gi opp med det første.
Men han slapp å være alene, i det øyeblikket pulsen sluttet å slå var både mormor, mamma, knut, elin, og jeg på rommet med han.
Det var sårt, men godt å tenke på at han ikke var alene.
Jeg tror dette må ha vært noe av det tyngste jeg noen gang har måttet komme meg gjennom, og jeg har aldri før følt meg så liten å alene som det jeg gjorde i tiden etter at han gikk bort.
Det var så tomt å tenke på at han aldri mer skulle sitte i godstolen sin, å fleipe å spøke med oss andre, aldri mer kunne spørre han om råd. Han har vært styrken for alle oss andre og han har vært den som har holdt familien samlet. Alt var så trygt når han var her, selv om han lå lenket til sykehussengen var det trygt så lenge vi viste han var i live.
Nå er det over, Og unsett hvor mye jeg skulle ønske at det ikke var slik, så er det ingnting jeg kan gjøre med det.
Han har det bedre der han er nå, og uansett hvor lite det hjelper å s det til seg selv, så ville det bare vært seigpining om han skulle blitt holdt her lengre..
Nei det e tungt, og ord blir så alt for fattige og små når man skal forklare savnet man føler etter et slikt tap.
Dere er iallefall nå oppdatert om hvorfor bloggingen tok en pause.

Bestefar<'3 du kunne vinne sollys ut av regn, og trosse hvert et negative tegn. Din latter, fleip, rettskafne godhet, visdom bak hvert ord, Du var vår største styrke, den vi trengte her på jord. du gav oss alt det beste i deg selv, og minnet tar vi med oss, om vi nå må si farvel. <3

Lossjano an dero sas divusar<3

sommerferie modus...

Da var man kommet til siste ordinære skoledag før avslutning på fredag. Man er i full gang med rydding og tømming av klasserom. Har ikke ord på hvor glad jeg er for at jeg straks er ferdig med denne skolen for evig og alltid. Vært en helt grei plass, ingenting å si på det. Men blir fort lei. skal bli godt å komme tilbake til steinkjer for en liten stund.
Til helga kommer marwa sansynligvis en tur :) bestefar har blitt værre, så nå er det nesten ikke noe annet å gjøre enn å sette seg ned å prøve å gjøre det beste ut av den tiden han har igjen, noe som trolig ikke er lange stunden...Lørdag var han selv overbevist om at han ikke kom til å leve over den dagen, og sa hade til meg før han i all hui og hast ble kjørt på sykehuset. Men han har en liten periode nå hvor han selv føles seg i god form, så vi får bare krysse fingrene. For hva vet jeg ikke, men vi får krysse dem uansett.

Nå er det foresten nøyaktig en uke til jeg drar til Fauske. Neste Tirsdag drar jeg nordåver til Arnt Robert og skal bli der i 6 uker. Hvor jeg skal stelle med Linn-Amilie (2 år) mens han er på arbeid. blir nok kos.
etter Fauske blir det nok en liten uke i mosjøen før jeg drar videre til fredrikstad til pappa, der skal man feire farmors 80-årsdag (som var i fjor) og så skal man treffe Stanley og stjele en hel haug med is =D

Har forsåvidt ikke så store planer for den nærmeste uken før jeg drar. Tar meg kanskje en tur til Baågneset med Ida, Ariel, petri og gjengen på torsdag, vet ikke. avhenger litt av humøret og været. og så blir det vel ut å finne på noe tull i helgen. Bare satse på at man ikke får politiet etter seg denne gangen.

Ok, skjønner at den kanskje må forklares nærmere. Fredagen var jeg bestemt på å dra ut på byen og slik ble det da også. Satt først på Milano og tok to pils, Før vi dro en snartur til Kalle. Ble ikke der særlig lenge, dro rett videre til Shakespeare, siden Petri ikke kommer inn der lenger dro jeg og han til lilletorget, der kom selvsagt ikke lille shanætt inn, så da dro vi videre til Fru Haugans. Bestilte oss 2 pils hver, ble sittende og bare skravle skjit og supe pils. Så kom Drewitz, jens og noen jeg ikke kjente, ramlende inn døren. Så vi ble sittende og skravle skjit med dem en god stund.
Så gikk hele gjengen til lilletorget (hvor jeg fortsatt ikke kom inn) så jeg fortsatte til shakespeare. kom inn der uten problemer. Tok en pils til, og før jeg ante ordet av det sto jeg midt på dansegulvet.
Satt en stund sammen med Ida, Johnny og Heidi, før jeg sa Hade og dro. Da var det forsåvidt meningen og ta en taxi hjem, men så langt kom man selvsagt aldri. I gågata møtte man på Drewtiz, og ble med på fest i grønnblokkene, til en som het Sylvester elns. Ble sittende og drikke der oppe på et tak. Er kanskje fra denne plassen jeg burde ha kunnet skrive mest, men alkoholen hadde nå fått for stor virkning, og jeg må helt ærlig innrømme at jeg ikke husker noe særlig, før jeg plutselig var på tur og gikk mot byen med drewitz og Jens. Før jeg ante ordet av det, sto jeg på kirkegården med jens...huff. en smule forvirret etter den fredagen ja.
Jeg ble med jens og vi satte på en film, Mobilen min var selvsagt på lydløs så jeg hadde selvsagt ikke fått med meg at min kjære mor hadde kontaktet politiet som også lette etter meg, siden klokka nå var 9 på lørdagsmorgenen. fikk vel til slutt snublet meg ut, bortåver veien til hydro texaco og inn i bilen til mamma, som kjørte meg rett hjem og nærmest lempet meg inn i campingvogna hvor jeg sovnet ganske så raskt.
De hadde tydeligvis banket på hver og enda dør i hele grønnblokka og ringt absolutt alle som hadde noe som helst kjennskap til meg i msj. Smått pinlig når man våknet neste morgen. Men politiet hadde heldigvis skrytt av meg til mamma, og sagt at hun måtte være glad, for det var sjelden de såg en så god dialog mellom mor og datter ^^,

Der var en full oppdatering om hva som foregikk i helga.

og nå får man snart dra hjem igjen, og da gjenstår bare ett par usle timer på fredag før man kan legge bort alle tanker om skole i 2 mnd. Herlig!

Må nok gi meg med skrivingen her nå og se å få ryddet litt på klasserommet så vi kommer oss raskere her ifra.

Fredag 13. lykkedag<3

Idag er jeg glad, overlykkelig rett og slett. Fra og med idag kommer Fredag den 13. til å stå stemplet som lykkedag for meg til evig tid fremover.
Ble fritrekt fra muntlig eksamen, både i norsk, engelsk og samfunnsfag. og dermed er det så å si sommerferie nå. Gjenstår bare å møte opp neste fredag for å motta vitnemålene. så er det finito. frem tl da har man fri.
Dessuten har jeg fått tilbake en engelskprøve som jeg knapt kunne huske. Ble ikke verdens beste resultat, men jeg ser heller absolutt ingen grunn til å klage. Komentar fra engelsklæreren: This was a solid effort Jeanette. Karakter: 4+.
men det slutter ikke der, Idag skal man ut og øvelseskjøre. Nå har det dryget lenge nok, alt for lenge. De hersens Papirene, bevisene for trafikalt grunkurs har endelig ankommet og man har nå full rett til å øvelseskjøre. glede. Skal noen ha tak i meg fra nå av er det bare å se etter en stor rød «L» klistret bak på en bil.
....Om ikke det var nok skal man ut idag, bare koble helt av med kjente og ukjente.
Kan man be om en bedre fredag den 13.?
kommer nok til å sovne med et smil ikveld om dagen fortsetter like bra som den har begynt.
Har foresten lest ut bok nr. 7 og 8 i serien Raija. Er utrolig takknemmelig for den bokserien, selv om den ofte er grunn til mine humørsvingninger. Man gråter litt, raser litt og smiler litt sammen med Raija som serien handler om. Perfekt å kunne stenge ute alt det andre med en av bøkene mellom hendene og musikk på ørene.
skal foresten sette meg ned og begynne på bok nr. 9 nå. så får nok fortsette skrivingen her senere.

Eksamen..

Da satt man her igjen, Klokken er atm 15.05 og jeg har ventet i nøyaktig 2 timer og 5 minutter på å få komme inn til sensor og legge frem artikkelen jeg har skrevet. om ungdommer i trafikken vel og merke. for dere få, om det i det hele tatt er noen, som har lest denne bloggen skjønner dere sikkert at artikkelen ikke kan bli videre vellykket, men man gjør ett forsøk.
Møkkasensorer som blir forsinket og som skyver meg helt bakerst i køen av elever som venter. Idag har man absolutt ikke en superduper gla dag-.-
Om ikke det skulle være nok har hørselen på venstre øret nå forsvunnet helt. absolutt ingenting å høre, og man har fått en nærmest ulevelig smerte i venstre deln av hodet.. legebesøk i morgen. satser på å få hørselen tillbake etter å ha savnet den nå i ett års tid. men med min flaks er nok det for mye å be om å...
men ja, over til litt hyggeligere ting, i helga var jeg i Folla, og besøkte mitt kjære og forhatte søskenbarn ole johnny. Utrolig koselig og koble vekk fra Mosjøen for en helg, selv om man ikke husker så mye fra lørdagen..
Denne helgen må jeg nok sitte innestengt i campingvogna med mindre jeg blir dratt med på byen eller til Kalle.
Ida har en merkelig overtalelses evne som får meg med hvor som helst til alle døgnets merkeligste tider. Men det er vel greit det også.
Lesingen går da fremover den også har akkurat fullført bok nr. 6 i serien Raija av Bente Pedersen, da har man bare 34 bøker igjen..
ellers kjenner jeg meg egentlig ikke igjen for tiden, for kun ett par dager siden var alt på topp, humøret, været, alt, ned til hver minste lille smule. Nå har man plutselig begynt å bli spydig mot gode venner, fullt bevisst, og klar over at jeg ikke har noen som helst grunn... og etterpå presterer jeg faktisk og bli irritert når motparten blir irritert... huff, er det rart man blir forvirret?
Det har slått meg at jeg bruker denne bloggen nesten mer som en dagbok enn som en blogg, hva bryr det vel dere om jeg er irritert en dag, om jeg har lyst på strawberry daiquiry eller om jeg har vondt i øret.. og hvilken interesse skulle jeg ha for at vilt fremmede personer skal kunne gjøre ett par enkle klikk for så å lese om absolutt alt som angår meg.. Jeg regner med jeg lever i troen på at det kun er jeg selv som skal kunne ha nytte av denne bloggen, som nevnt tidligere, som tidsfordriv... og muligens lesestoff når man en gang i tiden har glemt det som har blitt skrevet.
Men da må man begynne og avslutte, på tide å gå inn til sensor nå, snart, om en liten stund, idag i alle fall......håper jeg
-shanætt
I

sommer...

Om ett par knappe skoletimer fylt med sjokoladekake og avsluttning for elevbedriften Ubseiret kan man endelig ta helg.
Idag dag har man en megasuperduper gla dag. Været er like bra om ikke bedre enn igår, sola steker, vindstille og ikke så mye som en liten bomullsdott å se på himmelen.
Idag skal man strekke seg ut på verandaen og bare sløve. At man ender opp knallrosa for tiden er ingen bekymring.
Idag skulle jeg ha gjort meget for en strawberry daiquiri. ah, savn. Men man får nøye seg med en kaffe latte med irish på lilletorget. Eller muligens en ismocca om det blir alt for ulevelig idag.
Det er virkelig ikke tvil om at dette kommer til å bli en knall sommer.
Etter idag har man langhelg, og man gruer seg til å kaste bort 3-4 timer av finværet på ett tog, i helga blir det nemlig follafoss/steinkjer og too far gone for alle pengene!
Ellers er det ikke stort som skjer for tiden, Er utrolig rastløs, men humøret er på topp. Influensan har så å si endelig sluppet taket helt, så nå er det ingen grunn til sutring.
Må innrømme at blogspot faktisk var veldig effektivt mot skrivekløe og kjedsomhet, selv om skriveferdighetene ikke er helt på topp, så kommer nok til å bli mer enn nok av innlegg i denne bloggen i tiden fremover.
Ellers skal man ut slikke sol ett par minutter før man setter seg ned for å spise sjokoladekake med elevbedriften, så får jeg heller komme med oppdateringer siden:)

Tidsfordriv

etter utallige evigvarende minutter i ett innstengt klasserom i kjelleren på vefsn videregående skole tok rastløsheten overhånd. Man klikker seg på sin venninnes blogg og oppretter likgjerne en blogg selv også. Uten noen som helst skriveferdigheter eller noen som helst form for kreativitet kan jo dette bli riktig så interessant.

I skrivende øyeblikk får vi utlevert is i klassen. som om det skulle være noe plaster på såret for timene vi på tilbringe i en kjeller når været for en gangs skyld er på topp.
heldigvis er det bare 12 skoledager igjen til sommerferien slår inn for fullt nå.

Idag har man ingen innholdrike planer, man skal hjem å sløve i solen til klokken nærmer seg 6, da skal man ned til lilletorget og bestille seg kaffe latte med irish, og slå av en prat Ida før man vender nesen hjemover, boltrer seg i godstolen med et pledd rundt seg og en rykende varm kopp te mellom hendene mens man leser i bok nr 2 i serien «raija»

i grunn er egentlig alt ganske så supert for tiden, jeg bor endelig for meg selv (at det er i en campingvogn nevner vi ikke), jeg har søkt skole tilbake til steinkjer, det går bedre på skolen, jeg har netopp hatt en knall helg i trøndelag og været er på topp. jeg vil trygt påstå at gresset er grønnere på denne siden av gjerdet:)